Historikk

Tåsen hageby

Boligbebyggelsen i Tåsen hageby er i det alt vesentlige fra 1920-årene.

På de nederste delen av jordene til Søndre Tåsen gård hadde Kristiania kommune i 1915 sikret seg en stor eiendom, Tåsenløkken, som skulle brukes til boligbygging. På eiendommen Store Ullevål i vest var allerede Ullevål hageby-utbyggingen i full gang, og Ullevål sykehus ble etablert på slutten av 1800-tallet og vokste jevnt og trutt. På Tåsen-jordene nord for sykehuset var det klart for en omfattende boligutbygging, kalt Tåsen hageby.

Tåsen hageby ligger i det tidligere Aker herred, og først ved kommunesammenlutningen i 1948 ble området innlemmet i Oslo. Men det var Oslo (før 1925 Kristiania) som drev fram boligbyggingen her, siden byen ved inngangen til 1900-tallet var blitt for liten. Kommunen stilte tomter til rådighet og gav lån til boligbygging, til gjengjeld fikk bare innbyggere av hovedstaden flytte inn i husene.

Byggingen av Tåsen hageby startet 1920 med Taasenløkkens byggeselskap (Spångbergveien og Jutulveien), og videre fulgte prosjekter fra en rekke byggeselskap og enkelte privatpersoner fram til 1926, da strøket var nesten ferdig utbygd.

Tåsen borettslag

Bredo Stabells vei 3 nærmest til venstre. Bilde fra Oslo Museum.
Bredo Stabells vei 3 nærmest til venstre. Bilde fra Oslo Museum.

Tåsen borettslag ble dannet 5. september 1922 som Taasen byggeselskap. 52 andelshavere deltok, disse hadde i løpet av kort tid meldt seg som interessenter til det nye prosjektet.. Denne annonsen fra 1922 har omtale av de nye byggene.

I juni samme år hadde en arbeidskomité sendt søknad til kommunen om å få tildelt tomt på Tåsen. Komiteen bestod av arkitekt H. Klouman, byggmester M. Tjerbo og forretningsføreren, ingeniør Claus Berg. Søknaden ble innvilget, selv om byarkitekten, Harald Hals, hadde noen innvendinger:

Man har sine tvil om det heldige i arrangementet med bad i kjælderen, hvilket dog naturligvis vil medføre økonomiske fordele.

Byggingen tok til høsten 1922, og innflytting fant sted fra høsten 1923. Opprinnelig var det planlagt 32 toroms- og 32 treromsleiligheter i de 16 husene. Dette ble endret til 20 toroms- og 44 treromsleiligheter pga. at etterspørselen var mindre enn ventet for de minste leilighetene.

Veiene

Bredo Stabells vei

Adolf Bredo Stabell (1807-65) var kjent både som avismann, bankmann og politiker. Han var redaktør av Morgenbladet 1831-57 og gjorde avisen til et radikalt opposisjonsorgan. Også på Stortinget ledet han an i den radikale opposisjonen. Bredo Stabell deltok også i dannelsen av Akers Sparebank 1842 og Den norske Creditbank 1858.

Veien var allerede ferdig anlagt da bebyggelsen stod ferdig 1923. Gatelys kom i 1926.

Jutulveien

Jutulveien er forbindelsesveien fra Ullevål hageby, og den har tatt med seg navnetradisjonene derfra, med gatenavn hentet fra eventyrenes verden. Rundt 1920 var deler av veien bare en gangsti, men den var viktig for Ullevål hagebys beboere: Før de fikk sin egen trikk i 1924, brukte de Sagene Ring-trikken til byen, og for å komme dit måtte de gå ned gjennom vårt område og videre gjennom Nordre gravlund.

Etter hvert som bebyggelsen skred frem, ble veien opparbeidet. Det siste stykket, fra Tåsenveien til Uelandsgate (i begynnelsen kalt Østre Jutulvei), ble først anlagt etter den annen verdenskrig.

Legg igjen en kommentar